Brynhild Theodora
Wennberg

Et hjem ved kraftverket

Datteren Bodil Anita Sivertsvik forteller at Brynhild vokste opp i Simavik, der faren Sigurd Henrik Wennberg arbeidet ved kraftverket. Dette er nå også dokumentert i et bevart originalt adgangskort fra Tromsø Elektrisitetsverk, datert 20. januar 1943. Kortet er utstedt til «Hr. maskinist Sig. Wennberg, Simavik» og oppgir stillingen hans som «1. maskinist v/ Simavik Kraftanlegg». Han fikk adgang til å ferdes og oppholde seg på kraftanleggets område hele året 1943.

Adgangskortet er et særlig viktig funn fordi det knytter Sigurd Wennberg direkte til både Simavik og kraftanlegget i 1943. Selve arbeidsforholdet er dermed ikke lenger bare en familieopplysning: en samtidig originalkilde dokumenterer ham som 1. maskinist ved Simavik Kraftanlegg. Familiens ord «maskinmester» beholdes som muntlig familiehistorie, mens den dokumenterte stillingstittelen i 1943 er «1. maskinist».

Familien bodde ifølge Bodil Anita i en bolig som hørte til kraftverket og var beregnet på ansatte. De hadde elektrisk strøm i boligen på en tid da mange andre fortsatt brukte parafinlamper og stearinlys. Bodil Anita beskriver hjemmet som et «møblert hjem»: Sigurd kjøpte flotte møbler, og han kjøpte også smykker til Berentine.

Perspektivet Museums historikk for Simavik kraftstasjon viser at det ved utbyggingen fra 1912 ble reist to bolighus med til sammen tre leiligheter for kraftstasjonsmaskinistene. Kraftverket kom i drift i 1913. Sammen med adgangskortet gir dette et langt sterkere bilde av familien som en del av kraftverksmiljøet i Simavik over tid.

Simavik under krigen

Perspektivet Museums dokumentasjon viser også at Simavik kraftstasjon ble bombet 18. april 1940. Åtte bomber ble sluppet mot anlegget, og den siste traff maskinbygningen slik at kraftstasjonen ble satt ut av drift til slutten av juni. Dette er en viktig del av historien til stedet der Brynhild vokste opp. Vi skal likevel ikke slå fast at familien fortsatt bodde i tjenesteboligen akkurat denne dagen før bostedet i 1940 er kontrollert i en egen kilde.

✓ Dokumentert + familieopplysning: Adgangskortet fra Tromsø Elektrisitetsverk, datert 20. januar 1943, dokumenterer Sigurd Wennberg som 1. maskinist ved Simavik Kraftanlegg og knytter ham direkte til Simavik. Opplysningene om tjenesteboligen, strøm i hjemmet, møblene og smykkene er fortalt av Bodil Anita 3. oktober 2026. Perspektivet Museum dokumenterer at kraftverket hadde egne boliger for maskinistene. Videre arkivsøk kan nå brukes til å finne ansettelsestid, lønn, bolig og andre detaljer – ikke lenger til å bevise selve arbeidsforholdet.

Brynhild og Arvid Sivertsvik

Original vigselsattest viser at Brynhild Theodora Wennberg og Øyvind Arvid Sivertsvik ble viet i Tromsøysund 3. desember 1949.

De fikk barna Bodil Anita, Geir Arild, Trond og Roar.

Datoene er avklart: Arvid døde 21. september 2001. Begravelsen/bisettelsen fant sted fra Strinda kirke 26. september 2001. Dette er to forskjellige datoer og presenteres nå tydelig adskilt.

Fotografene i familien

Brynhilds farfar Johan Henrik Wennberg (1856–1936) kom fra Överkalix i Sverige og ble fotograf i Tromsø. Lokalhistoriewiki, basert på Preus Museums fotografregister, opplyser at han brukte tittelen fotograf allerede i 1879, studerte fotografi i Stockholm i 1894 og drev eget atelier i Tromsø.

Han var gift med Hanna Theodora Thorvaldine Giæver Wickstrøm (1853–1895), som også er registrert med yrket fotograf og var datter av fotograf Johan Erik Wickstrøm. Dermed tilhørte Brynhild en familie med flere generasjoner fotografer.

Johan Erik Wickstrøm (1826–1897), Brynhilds oldefar, var både fotograf og tolk. Kildene oppgir at han kom fra Överkalix til Norge i 1846 og giftet seg i Tromsø med Ingeborg Birgitta Korneliusdatter Nibe. Barna omfattet Hanna Theodora, fotografen Johan Jørgen Broch Wickstrøm og Marie Kristine Wickstrøm, som arbeidet som fotografisk kopist. En første Marie Christine døde som spedbarn i 1857. Fotografiet var altså et familieyrke på flere grener.

Johan Henriks foreldre og søsken i Överkalix

En bevart svensk slektsutskrift i familiearkivet fører Lars Wennberg (1821–1898) og Brita Sofia Palmgren (1833–1879) som Johan Henriks foreldre. De giftet seg i 1853 og bodde i Vännäs i Överkalix. Barneflokken i utskriften er Lars Victor (1854), Johan Henrik (1856), Erik August (1859), Helena Mathilda (1862), Nils (1864–1865), Andreas (1869) og Emma (1872–1879). Andreas Wennberg ble, som broren Johan Henrik, fotograf og bodde senere i Ørsta. Helena Mathilda utvandret til Nord-Amerika i 1893.

Datoavvik som skal beholdes synlig: den svenske familieutskriften oppgir Johan Henrik født 11. april 1856, mens norske slekts- og fotografkilder fører 10. april 1856. Dette avklares mot svensk originalkilde før én dato velges.

Barna til Johan Henrik og Hanna Theodora

Familieutskriften og norske kilder peker samlet mot seks barn: Sofie Palmgren (f. 11. april 1880), Sigurd Henrik (f. 25. oktober 1881), Lars Theodor Egil (f. 7. mars 1883), Johan Magnus (f. 28. juni 1888), Aksel Erling (f. 1890) og Ingund Elfrida (f. 1893). Historisk befolkningsregister viser dåpsspor for flere av dem.

Den svenske utskriften har 1893 ved Lars Theodor Egil, men kirkebokbaserte norske kilder og fotografhistoriske kilder oppgir 7. mars 1883. Her regnes 1893 som en sannsynlig skrivefeil i utskriften, men avviket bevares i kildearbeidet.

En dobbel familieforbindelse til Tennskjær

Lars Theodor Egil Wennberg giftet seg med Agnes Marie Bendiksdatter (1889–1938), søster til Brynhilds mor Berentine. Dermed giftet to søsken fra Wennberg-familien seg med to søstre fra Tennskjær: Sigurd + Berentine og Lars Theodor + Agnes. Barna i disse to familiene ble derfor doble søskenbarn.

Familienotater oppgir at Lars Theodor døde 25. september 1962 i New Westminster, British Columbia, og at Agnes døde 15. mai 1938 i Vancouver. Dette samsvarer med nyere slektskilder. Paret fikk flere barn, og denne Canada-grenen bygges videre som egen sidegren.

Kildestatus: Familieutskriften er et verdifullt arbeidsdokument med henvisninger til svenske folketellinger, husforhør og dødbøker, men behandles fortsatt som en sekundærsammenstilling. Opplysninger som kan kontrolleres mot kirkebok, folketelling, Historisk befolkningsregister eller fotografhistoriske kilder løftes gradvis til dokumentert.

Familielinjen

Slektslinjer og sidegrener

Her samles begge anelinjene bak Brynhild og søskenlinjene videre. Målet er at familien enkelt skal kunne se hvor de selv hører hjemme.

Brynhilds to anelinjer

Brynhilds nærmeste søskenlinjer

Målet: følge hver gren fram til dagens familier med kildekontroll. Nålevende personer omtales bare så detaljert som nødvendig for å vise slektsforbindelsen.

Brynhilds søsken

• Kåre Wennberg, ca. 1910–1958 · gift med Gerd Jensen
• Brynhild Teodora Wennberg, 3. juni 1911–20. november 1919
• Henry Johannes Wennberg, 1913–2000 · gift med Anna Semine Angell
• Wiktor Egil Wennberg, 25. september–30. oktober 1918
• Gunnar Wennberg, født 7. september 1921 · gift med Åse Fjellseth
• Brynhild Theodora Wennberg, 1924–1994

Datteren Bodil Anita husker de fire barna som vokste opp som Kåre, Gunnar, Henry og Brynhild. Hun forteller også at hun som jente så et fotografi av en eldre søster av mormor som het Brynhild og som døde som liten. Dette passer med sekundærkildenes opplysning om Brynhild Teodora Wennberg (1911–1919), men alderen ved dødsfallet skal kontrolleres i original kirkebok før familieutsagnet «baby/liten» tolkes nærmere.

At en ny datter i 1924 fikk navnet Brynhild Theodora etter at den eldre Brynhild var død, kan tyde på oppkalling, men dette står fortsatt som en tolkning.

Kildekritikk: Bodil Anitas minner gjelder den søskenflokken hun kjente gjennom familien. Wiktor Egil, som ifølge sekundærkilder døde som spedbarn i 1918, skal fortsatt stå i slektsoversikten inntil originalkildene er kontrollert.

Livlig, utadvendt og glad i ablegøyer

I familien huskes Brynhild som en svært utadvendt og livlig person. Hun likte å lage ablegøyer, tulle og tøyse, og hun trivdes godt når det skjedde noe rundt henne. Hun var også glad i oppmerksomhet.

Dette er en familieopplysning og beskriver hvordan Brynhild ble husket av sine nærmeste. Den presenteres som et personlig minne, ikke som en arkivopplysning.

Svalbard – der hun møtte Arvid

Familieopplysning fra datteren Bodil Anita Sivertsvik forteller at Brynhild arbeidet på Svalbard, og at hun møtte Øivind Arvid Sivertsvik der. Arvid arbeidet som snekker.

Bodil Anita husker at Brynhild også hadde oppgaver knyttet til radio og at hun skal ha snakket i radio. Dette skal undersøkes videre i samtidige kilder. Radiomiljøet i Longyearbyen passer godt tidsmessig: lokale sendinger var i gang fra vinteren 1946/47, og en ordinær 25 W kringkastingssender kom på lufta 15. desember 1948. Det gjør familiehistorien mulig i tid og sted, men dokumenterer fortsatt ikke at Brynhild selv var programleder eller oppleser.

Jul og nyttår 1948 i Nybyen

Et telegram stemplet 24. desember 1948 er sendt fra Simavik til «Brynhild Wennberg, arbeidermessa, Nybyen, Svalbard». Det dokumenterer at hun oppholdt seg og arbeidet i Nybyen julen 1948. Et annet telegram, datert 31. desember 1948, er adressert til «Anton», «Buret», Longyearbyen. «Anton» var Brynhilds kallenavn, opplyst av datteren Bodil Anita. Sammen gir telegrammene to samtidige spor etter henne i Longyearbyen ved årsskiftet 1948–1949.

Arbeiderungdomslaget og bautakomiteen

Et brev fra Longyearbyen 16. august 1949, sendt til Frk. Brynhild Wennberg, Simavik pr. Tromsø, takker henne på vegne av Longyearbyen Arbeiderungdomslags bautakomité for arbeidet hun hadde utført mens hun var med i komiteen. Brevet forteller at arrangementet ble «meget vellykket», «høytidelig og stemningsfullt», og at det gikk etter programmet. Komiteen sendte henne også et eksemplar av minneskriftet.

Dette dokumenterer at Brynhild ikke bare oppholdt seg på Svalbard, men også deltok aktivt i organisasjons- og kulturarbeid i Longyearbyen. At brevet ble sendt hjem til Simavik i august 1949 viser også at hun da hadde reist fra Svalbard, eller i alle fall oppholdt seg hjemme.

Teater og foreningsliv vinteren 1949

Et bevart program fra Longyearbyens Arbeiderforenings årsfest 6. februar 1949 viser at foreningens teatergruppe satte opp et omfattende revyprogram med 16 nummer. Et kort fra samme miljø er skrevet til «lille Anton» – altså Brynhild – med «trøtt hilsen fra Redaktøren». Her må vi være nøye med kronologien: Kjartan Olsen var redaktør for Svalbardposten i sesongen 1948/49, mens Thoralv Lund overtok i 1949/50. Lund var samtidig formann i den fornyede bautakomiteen fra høsten 1948. Hvis kortet er fra vinteren 1948/49, peker redaktørtittelen derfor først mot Kjartan Olsen; hvis det er fra den påfølgende sesongen, kan Thoralv Lund være aktuell. Avsenderen er foreløpig ikke identifisert sikkert.

Svalbardposten kan bli nøkkelen

Svalbardposten kom ut første gang 1. november 1948, mens Brynhild bodde i Nybyen. Den første årgangen ble redigert av gruvearbeider Kjartan Olsen og besto av en stensilert veggavis på vanligvis fire sider. Historikken forteller at innholdet blant annet omfattet radioprogram, vitser og slengbemerkninger fra messa og fantasifulle intervjuer. Det gjør 1948/49-årgangen særlig interessant i jakten på Brynhild: både radiohistorien, kallenavnet «Anton» og miljøet rundt messa kan i prinsippet ha satt spor der.

Nasjonalbibliotekets avisoversikt viser at Svalbardposten er bevart fra første nummer, datert 1. november 1948. Tilgangen til enkelte historiske aviser kan være begrenset til norske bibliotek eller forsknings-/dokumentasjonsbruk. Dette er derfor et konkret neste arkivspor: gjennomgå utgavene fra november 1948 til våren 1949 etter Brynhild, Wennberg, Anton, Arbeidermessa, årsfesten, radio, Kjartan Olsen og navnene fra brevene.

Søkestatus: Bredt søk i åpne, nettindekserte kilder gir foreløpig ingen direkte treff på «Brynhild Wennberg» i Svalbardposten eller andre Svalbard-kilder fra 1948–49. Det er et viktig negativt funn: neste framdrift krever derfor selve avisutgavene/arkivmaterialet, ikke bare vanlig nettsøk.

Dagny: Navnet «Dagny» kan leses i det håndskrevne brevet, men nettsøkene gir foreløpig ingen sikker person i Longyearbyen 1948/49 som kan kobles til Brynhild. Navnet beholdes derfor som et åpent spor og kobles ikke til Dagny Ziegler eller andre bare fordi de har Svalbard-tilknytning.

Et åtte sider langt brev fra Longyearbyen, 20. juli 1949

Brynhild tok vare på et håndskrevet brev på åtte sider datert 20. juli 1949, Longyearbyen, Svalbard. Det åpner med «Snille gode Brynhild!» og viser tydelig at avsenderen kjente henne fra miljøet i Longyearbyen. Brevet nevner blant annet gamle Svalbard-bilder og minner knyttet til oppholdet der.

På en av sidene skriver avsenderen også at en bekjent hadde fortalt at Brynhild skrev dikt og prosa. Dette er et samtidig og personlig spor som passer godt med bildet familien har av henne som utadvendt, kreativ og glad i å uttrykke seg.

Nytt brev: Tromsø 9. august 1949

Brynhild tok også vare på et nytt håndskrevet brev på åtte sider, datert «Tromsø 9. august 49». Avsenderen skriver til «Snille deg Brynhild!» og forteller at han nettopp har reist fra Longyearbyen etter høytideligheten rundt avdukingen av krigsminnesmerket. Brevet beskriver blant annet Kronprins Olavs tale ved bautasteinen, de mange frammøtte og kransene som ble lagt ned.

Dette kan nå kontrolleres mot uavhengig historisk dokumentasjon: krigsminnesmerket i Longyearbyen ble avduket av H.K.H. Kronprins Olav 7. august 1949. Thoralv Lund, formann i bautakomiteen, ønsket velkommen før kronprinsens tale. Brevet er dermed et samtidig øyenvitnespor fra miljøet rundt arrangementet.

Avsenderen forteller at han reiste fra Longyearbyen etter høytideligheten og skrev brevet fra Tromsø to dager senere. Signaturen ser ut til å begynne med «Arvid», men etternavnet kan foreløpig ikke leses sikkert nok til at identiteten fastslås.

Sterk kandidat – ikke bevist: Journalist og forfatter Arvid Moberg (1900–1986) er nå en aktuell kandidat. Luleå stadsarkiv dokumenterer ham som redaktør og har en egen negativsamling etter ham. Samtidige og senere kilder viser at han foretok flere reiser til Spitsbergen/Svalbard, blant annet med fangstskuter og norske statlige ekspedisjoner, og bygget flere av sine Svalbard-skildringer på egne opplevelser. Han publiserte allerede i 1948 en reportasje fra Longyearbyen om fangstmannen Erling Nordbyes begravelse. Signaturen i brevet fra 9. august 1949 kan være forenlig med «Arvid Moberg», og både reisemønsteret og innholdet i brevet passer godt, men identiteten regnes fortsatt som ◐ sannsynlig kandidat til vi har en autentisk signatur eller korrespondanse å sammenligne med.

Nytt arkivspor: Norsk Polarinstitutts biografiarkiv har en egen konvolutt på Arvid Moberg (f. 1900). Polarinstituttet opplyser at slike mapper kan inneholde avisklipp, artikler, korte biografier og også brev, og at biblioteket i mange tilfeller kan kopiere innholdet på forespørsel. Dette er nå et prioritert spor for å finne en autentisk håndskrift eller signatur og eventuelle opplysninger om Mobergs Svalbard-reise i 1949.

Parallelt svensk arkivspor: Luleå stadsarkiv har en egen negativsamling etter redaktør Arvid Moberg (1900–1986) og opplyser at arkivet kan sende digitale kopier av materiale på forespørsel. Det er derfor laget en forespørsel om eventuell håndskrift, signatur, korrespondanse og dokumentasjon på Mobergs Svalbard-opphold sommeren 1949. Inntil et slikt sammenligningsgrunnlag foreligger, står identifikasjonen av brevskriveren fortsatt som sannsynlig – ikke bevist.

Nytt spor: Brevet knytter Brynhild direkte til personer som var til stede rundt bautahøytideligheten i august 1949. Det kan bli svært viktig både for å identifisere brevskriveren og for å forstå kontakten hennes med Dagny, Anna og andre personer som går igjen i Svalbard-materialet.

Full arbeids-transkripsjon av brevet, side I–VIII

Dette er en diplomatisk arbeids-transkripsjon av fotografiene. Jeg har beholdt eldre språkform der den kan leses. [uklart] betyr at ordet eller setningen ikke kan leses sikkert nok til at jeg vil gjette.

Transkripsjonsstatus: Alle åtte sidene er nå gjennomgått. Dette er en arbeids-transkripsjon, ikke en endelig paleografisk avskrift. Usikre steder er bevisst markert [uklart] i stedet for å bli fylt inn på gjetning. De tydeligste formuleringene – dato/sted, hilsenen til Brynhild, omtalen av Svalbard-bilder, «Hun fortalte mig at du skrev dikt og prosa» og omtalen av henne som «så morsom, så frisk av liv» – kan leses med høy sikkerhet.

Side III er særlig verdifull som personskildring. Avsenderen skriver at Brynhild var «så morsom, så frisk av liv» og at hun «ga liv til oss andre». Det er et samtidig vitnesbyrd fra 1949 og samsvarer slående med familiens senere minner om henne som livlig, utadvendt og glad i ablegøyer.

«Hjemmet» på side VII–VIII

De to siste sidene skifter tydelig karakter. Side VII har overskriften «Hjemmet» og teksten drøfter tilhørighet til Norge, samfunnsklasser, nasjonalt territorium og hva som binder mennesker til hjemlandet. Side VIII fortsetter med natur- og sanseminner – lyse sommernetter, setervoller, vinterdager, den første snøen og knirk under sålene. Dette ser mer ut som et prosa- eller refleksjonsutkast enn vanlig brevtekst. Det er foreløpig ikke mulig å slå fast om teksten er av brevskriveren, et sitat eller en tekst som er sendt til Brynhild for kommentar.

Brevet styrker dokumentasjonen av Brynhilds nære tilknytning til Longyearbyen i 1948–1949. Det bekrefter ikke i seg selv radiohistorien, så opplysningen om at hun «pratet i radio» står fortsatt som familieopplysning inntil vi finner en samtidig kilde som nevner sendingene.

Videre spor: Brev og andre dokumenter fra Svalbard-perioden kan bli svært viktige for å finne Brynhilds konkrete arbeidssted, eventuelle radiosendinger, arbeidermessa og den konkrete historien om hvordan hun og Arvid møttes. «Redaktøren» undersøkes videre. Kronologien gjør at både Kjartan Olsen og Thoralv Lund må vurderes, avhengig av når kortet ble skrevet. Ingen av dem kobles sikkert til kortet før vi har direkte dokumentasjon.

Familiekilder: originale telegrammer fra 24. og 31. desember 1948, brev fra Longyearbyen Arbeiderungdomslags bautakomité 16. august 1949 og muntlig opplysning fra Bodil Anita Sivertsvik 3. oktober 2026.

Wennberg og Wickstrøm – fotografer i Tromsø

Brynhilds farfar Johan Henrik Wennberg ble født i Överkalix i Sverige i 1856 og ble fotograf i Tromsø. Han giftet seg med Hanna Theodora Thorvaldine Giæver Wickstrøm, som også var knyttet til fotografmiljøet.

Hannas far, Johan Erik Wickstrøm, var fotograf og tolk. Johan Henriks bror Andreas A. Wennberg ble også fotograf, og sønnen Lars Theodor Egil Wennberg overtok senere familievirksomheten.

Foreldrene til Johan Henrik i Sverige undersøkes fortsatt i originalkilder.

Berentine-linjen

Brynhilds mor Berentine Henriette Bendiksdatter ble født på Tennskjær i Lenvik i 1884. Foreldrene hennes var Bendix Olai Olsen og Hanna Marie Hansdatter. Denne grenen har dype røtter i Troms, blant annet Tennskjær, Bildvik og Kvaløya.

En av Berentines søstre, Agnes Marie Bendiksdatter, giftet seg med Lars Theodor Egil Wennberg, bror av Sigurd Henrik. Dermed ble barna i de to familiene doble søskenbarn.

Bendix Olai Olsen og Hanna Marie Hansdatter

Denne siden tar utgangspunkt i familien på Tennskjær og følger barna, svigerbarna og etterkommerne videre. Brynhild Theodora Wennberg Sivertsvik er én av etterkommerlinjene på siden.

Familien til Bendix Olai Olsen og Hanna Marie Hansdatter

Brynhilds morfar og mormor på Bendiksen-siden var Bendix Olai Olsen og Hanna Marie Hansdatter på Tennskjær i Lenvik. Kildene spriker litt på Bendix: Erik Berntsens slektsdatabase oppgir 24. mars 1842, mens Lenvik Museums materiale oppgir 25. mars 1842. Dette beholdes derfor som et åpent kildepunkt til original kirkebok er kontrollert. For Hanna peker den mest konkrete sekundærkilden nå på 22. juni 1848 i Bildvik og død 14. juni 1927 på Tennskjær.

Familien fikk 11 registrerte barn. To av barna, Olive Petrea Kristine (1874–1882) og Cecilie Henriette (1878–1879), døde som barn. Dermed stemmer også familieopplysninger som omtaler Bendix og Hanna som foreldre til ni barn som vokste opp.

Dokumenterte spor i kirkebokavskrifter

Hvem er hvem på bildet?

Stående fra venstre: Peder Stockfleth (Stokflet) Bendiksen, Agnes Marie Bendiksdatter, svigersønnen Johan Martin Olsen (gift med Oliva, som ikke er med på bildet), Petter Meier Bendiksen, hans hustru Johanna Pedersdatter, Olaf Bergeton Bendiksen, samt Sigurd Henrik Wennberg og Berentine Henriette Bendiksdatter.

Sittende fra venstre er Olga Bendiksdatter, Bendix Olai Olsen og Hanna Marie Hansdatter. I midtre rekke står også barnebarnet William Olsen og Karl Bendiksen. I fremste rekke ser vi Aksel Olsen, Ruth Olsen, Rakel Olsen og Klara Olsen.

Ola Harildstad Olsens identifikasjon av bildet rydder opp i en uklarhet i den eldre museumsteksten: personen etter Johanna er Olaf Bergeton Bendiksen, ikke Petter og Johannas sønn. Lenvik Museum opplyser dessuten at Petter og Johanna ikke fikk egne barn; de hadde Haldis og Karl i oppfostring.

Petter Meier – gård, fiske og nytt ekteskap

Petter Meier Bendiksen ble født 28. september 1870 på Tennskjær og døde 9. november 1930. Han var først gift med Johanna Hansine Emilie Pedersdatter; de giftet seg 25. september 1892 i Lenvik. Ifølge Lenvik Museum fikk de ingen egne barn, men hadde Haldis og Karl i oppfostring. Johanna døde i 1913. Den 16. oktober 1914 giftet Petter seg med Sigrunn Nilsen fra Kårvik (25.12.1885–03.03.1980). Petter drev jordbruk og heimefiske; gården hadde til tider sju storfe, to hester, sauer og geiter. Huset var bygd av faren Bendix og var en tradisjonell midtgangsstue.

Hilberg og Karl

Hilberg Karelius Bendiksen reiste til Amerika i 1895. Kirkebokavskriften viser at Karl Oktander, født 3. april 1895 på Tennskjær, var sønn av Hilberg og Sofie Larine Olsen. Karl vokste senere opp hos Petter Meier og Johanna.

Peder Stockfleth og Gjertrud

Peder Stockfleth Bendiksen (26.02.1880–12.11.1959) giftet seg 31. desember 1906 med Gjertrud Albertine Larsen fra Jøvik (28.02.1881–25.07.1965). Sekundærkilden har direkte kirkebokhenvisning til vigselen. Barna som er registrert er: Hilda Sofie (1907–2004), Else Marie (1909–1999), Bendik Hegge (f. 1911), Johannes (1913–1985), Helene Petrea (1917–1996), Olaug Karine (1920–1968) og Susanne (1924–1993).

Olaf Bergeton og Oliva Johanne

Olaf Bergeton Bendiksen (f. 11.09.1887) giftet seg 29. september 1913 i Lenvik med Oliva Johanne Henriette Jacobsdatter (1890–1936). Registrerte barn i sekundærkilden er Sigurd Johan, Hilmar Bergiton, Birger Halvdan, Albert Lovin, Birger Halvdan, Odd Olai, Hjørdis og Halvdan Nils Andreas. Det at navnet Birger Halvdan forekommer to ganger med ulike fødselsår skal kontrolleres i originalkilden før linjen bygges videre.

Fotografkoblingen

Lars Theodor Egil Wennberg giftet seg med Agnes Marie Bendiksdatter i 1910. Lenvik Museums bøker antyder at han kan ha stått bak kameraet både på det store familiebildet og på bryllupsbildet av Petter og Sigrun i 1914.

To kroner i Rossfjord kirke

En familie- og lokalhistorie forteller at Bendix under en gudstjeneste i Rossfjord reagerte da en enslig mor ikke kunne betale to kroner i forbindelse med dåp. Bendix skal ha lagt pengene på alterringen og siden irettesatt presten for det han mente var lite kristelig behandling. Historien sier mye om hvordan Bendix ble husket i familien, men den er foreløpig ikke dokumentert i samtidige kilder.

Rossfjord og «Hannalund»

Familietradisjonen forteller også at Hanna Marie ble gravlagt på Tennskjær og skal ha vært den første som ble gravlagt på kirkegården som senere ble kalt Hannalund. Det finnes også en tradisjon om at Hannas far, Hans Mathias Hansen, bidro økonomisk da den gamle Lenvik-kirken ble flyttet til Rossfjord. Begge opplysningene står som ? under arbeid til de kan bekreftes i lokale eller kirkelige kilder.

Har du bilder, historier eller rettelser?

Denne siden bygges fortløpende. Har du familiebilder, dokumenter, navn, datoer eller historier fra en av grenene etter Bendix og Hanna, er det svært verdifullt. Opplysninger kontrolleres mot kilder så langt det er mulig.

Kilder og videre arbeid

• Digitalarkivet og Lenvik Museums avskrifter – fødsel, dåp og vigsel for Tennskjær-familien.
• Slekt og Data – gravminner.
• Erik Berntsens slektssider – sekundær oversikt og spor.
• Lokalhistoriewiki / Preus museum – fotografhistorien til Wennberg og Wickstrøm.
• Perspektivet Museum – bevarte fotografier etter Fotograf Wennberg.
• Lenvik Museum – historiske familiebilder, Tennskjær-motiver og personidentifikasjon.
• Erik Berntsens slektsdatabase – sekundærkilde med henvisninger til kirkebøker for Hanna, Bendix og flere etterkommerlinjer.
• Originalt håndskrevet brev til Brynhild, datert Longyearbyen 20.07.1949 – åtte sider med samtidige minner fra Svalbard og omtale av at Brynhild skrev dikt og prosa.
• Svalbardpostens historikk – Kjartan Olsen var redaktør i sesongen 1948/49; Thoralv Lund overtok i 1949/50.
• Longyearbyen Velferdsråd, privatarkiv nr. 165 (1948–1971) – arkivoversikt som dokumenterer Thoralv Lund som velferdssekretær 1949/50 og hans arbeid med blant annet Svalbardposten, musikkliv og arrangementer.
• Historisk omtale av krigsminnesmerket på Svalbard – dokumenterer at Thoralv Lund ledet den fornyede bautakomiteen fra høsten 1948.
• Historikk for lokal kringkasting i Longyearbyen – lokale sendinger fra vinteren 1946/47 og ordinær 25 W sender fra 15.12.1948.
• Familieopplysninger og gravbildet brukt på denne siden.

Under arbeid

• Foreldrene til Johan Henrik Wennberg i Överkalix.
• Etterkommere etter Kåre, Henry og Gunnar Wennberg.
• Flere bilder, dokumenter og historier fra Brynhilds liv.
• Dokumentere Svalbard-oppholdet og finne ut mer om Brynhilds arbeid og eventuelle radiosendinger.
• Gjennomgå flere brev og dokumenter fra Svalbard-perioden for å finne flere samtidige spor etter Brynhild («Anton»), arbeidermessa i Nybyen og eventuelle radiosendinger.
• Original kirkebok for Bendix’ fødselsdato (24./25.03.1842).
• Kildekontroll av historiene om Hannalund og bidraget til Rossfjord kirke.